– Jeg ble frisk over natten..
At Laila Aakvik – 80 til sommeren – trener tre ganger i uka er nesten ikke til å tro. Mest overraskende er det for hovedpersonen selv. Hun sitter uforskammet sprek og forteller om sine utfordringer, kreftoperasjoner, smerter og endeløse netter uten søvn. – Historien begynner egentlig på Kanariøyene høsten 1979. Det var kaldt og guffent. I tillegg til kulda hadde jeg en tung periode i livet mitt. Uvisst om det var summen av alt, men plutselig så smalt det til i ryggen. Smerten satt seg fast midt mellom skulderbladene bak på ryggen. Og der ble de. Ikke visste jeg da at dette skulle bli et helvete som varte i 40 år – forteller Laila – opprinnelig fra Tingvoll på Nordmøre.
Laila har vært frisør og drevet sin egen salong. Det igjen betyr et stort ansvar og minimalt med fritid. – Smertene bak i ryggen slapp aldri taket. Tusenvis av netter ble brukt til alt annet enn å sove. Jeg satt rett opp og ned i en stol – med en ølflaske bak i ryggen. Jeg sto oppstilt mot veggen og presset meg hardt inn mot trevirket. På dagtid løp jeg til akupunktør – som satte 30 nåler fra hodet i linje nedover mot mitt «Nei-punkt». Jeg prøvde alt. Ingen ting hjalp. Jeg følte at det lå små erter der inne og presset på. Det var utrolig vondt – hele tiden. En fysioterapeut mente det var som å ha «evig» melkesyre. Jeg må ha vært sterk psykisk som ikke ble gal, forteller Laila.
Vendepunktet
Fortsatt er «Nei-punktet» til Laila litt var for kulde, vind og fuktighet, men nå er søvnløse netter og smerter erstattet med regelmessig trening. – Jeg startet opp her i september i fjor, og styrketrening er min favoritt. Jeg sitter med lukkede øyne og kjenner hvordan musklene jobber. I tiden før jeg startet opp treningen satt jeg hjemme i sofaen og måtte ty til smertestillende tabletter. I begynnelsen måtte jeg gå hjem fra treningen innimellom, men ga meg ikke. Og like før jul i fjor – så skjedde det noe bak der. 40 års smertehelvete slapp taket – og jeg har ikke tatt en pille siden den gang. Det er helt uvirkelig. En jul- og nyttårsfeiring jeg aldri glemmer, kommer det fra en av de mest stabile brukerne her på klinikken.
Les om Per Martin som fikk Covid-19 på vei hjem fra kreftbehandling og i dag løper på mølla igjen!
Det er ingen overdrivelse å si at vi sitter ovenfor en usedvanlig livlig dame, som la grunnlaget for god holdbarhetsdato i en aktiv barndom. – Min far jobbet i Forsvaret, og det ble en liten sving fra Tingvoll til Stjørdal og så til Gardermoen. Oppveksten der oppe var et eventyr for oss «militærbarna» – ute fra morgen til kveld – lek og bevegelse fra vi sto opp til vi lå i senga. Mange år med høyt aktivitetsnivå ute i naturen har nok bidratt til at jeg har stått for en støyt, sier Laila, som knapt nok har begynt på sin «journal».
Urettferdig
For selv om hun kamuflerer det ekstra godt, så har smerten i ryggen på langt nær vært hennes eneste utfordring her i livet. – For 23 år siden fikk jeg tungekreft – en kreftform som i all vesentlighet rammer de som røyker. Og jeg som totalt sett ikke har klart en 10-pakning i løpet av snart 80 år. Det ble operasjon – hvor en del av tunga ble fjernet. Og ikke nok med det – et halvt år senere merket jeg en kul på halsen. Diagnosen var lymfekreft – selv om bare en lymfe var rammet – så fjernet de alle de andre. Min andre kreftoperasjon var et faktum. Det var et par harde slag, og spesielt ulogisk var det at akkurat jeg skulle bli unntaket fra regelen her. I all hovedsak så var det jo storrøykere som ble utsatt for dette, men jeg sto den av som det heter. Og bank i bordet – ingen har skåret i meg siden. Lailas gode humør har sikkert ikke vært en ulempe når det har lugget..
Der vi er overbevist om at sykejournalen er full og avsluttet – så har Laila mer på lager. – Jeg må nevne for deg at jeg har fått KOLS på gamle dager. Igjen litt merkelig i og med at det aldri har kommet røyk ut fra min munn. Selvsagt merker jeg det på pusten, men det må være en form for light-versjon. Det hindrer meg ikke nevneverdig i hverdagslivet. Jeg lar ingen ting begrense min livskvalitet. Også kan jeg vel avslutte med at min venstre side er helt nummen – som om du har fått bedøvelse av tannlegen – bortsett fra at det går over. Det gjør ikke min «bedøvelse», fortsetter hun. Alltid med et smil på lur..
Til for alle andre
I sitt virke som frisør fikk hun selvsagt også god kontakt med kundene sine – og det kommer ikke som en overraskelse at hun ofte fungerte som psykolog. – Ofte kommer betroelsene og utfordringene etter hvert som du blir godt kjent med de faste som benyttet salongen. Jeg ble tidlig vant til å ta ansvar, og i hele mitt liv har jeg forsøkt å være til hjelp for andre. Jeg føler at det skylder jeg alle som er glade i meg – også vil jeg for all del ikke være til noen byrde for samfunnet. Jeg skal greie meg på egen hånd så lenge som mulig. Jeg bor alene ettersom jeg mistet min mann for sju år siden. Jeg er likevel så privilegert at jeg har mange nære venner, som virkelig viser at de bryr seg om meg, forteller Laila, som selv ikke har egne barn.
Avslutningsvis så må vi informere om «Prosjekt 80». – Jeg fyller 80 år den 3. August – og da skal jeg være i meget god form. Min regelmessige trening – med et spesialtilpasset program – har jo vært en lykke for meg. Trening er selvsagt ferskvare – og jeg tar ikke sjansen på å slutte med dette nå. Jeg har jo et nytt jubileum i 2031 – så det er bare å holde koken. Jeg vil nok trene så lenge jeg lever, avslutter Laila Aakvik, som påstår hun blir 80 til sommeren. Akkurat det er vanskelig å begripe…
