hva med trening
Jeg vet at dette kan virke stigmatiserende, men enkelte mennesker med en spesiell lidenskap her i verden, ja de lever liksom litt mer enn andre. Litt rødere kinn, en smule mer uryddig på håret og en utstråling som tyder på masse energi og glede. Undertegnede skal ikke påberope seg disse egenskapene, men har du alltid noe å se fram til så gir det livet en ekstra dimensjon. For mitt vedkommende er det sport i alle former. Jeg sier ikke at verden farer forbi meg så lenge det ikke dreier seg om idrett, men det er alltid noe å glede seg til. Ulike årstider betyr forskjellige mesterskap og arrangement. Alltid noe som fenger, men nå er det en regel som gjelder uansett. Før du inntar tilskuerposisjon, så må du ha gjennomført en skikkelig treningsøkt i forkant. Dette er en æressak og forpliktende pakt, som er like hellig som Bibelen.
Gamle meritter, nye mål
I mitt tidligere liv var det ingen vits i å inngå en slik avtale meg meg sjøl. Jeg var idrettsmann, trente hver dag og spiste hva jeg ville. Vekta og formen var stabil. Nå er situasjonen en helt annen. Herren har spilt ferdig, fotballstøvlene, shortsen og terminlista gjelder ikke lenger. Ungdommen har overtatt, og vi seniorer må passe ekstra på, men interessen har ikke endret seg selv om kroppsfasongen har. Nå er det TV-stolen som gjelder, når verdens toppidrettsutøvere skal i ilden. Det vil jeg ikke gå glipp av for en hver pris. MEN stolen min er minelagt eller full av tegnestifter, hvis jeg ikke kan dokumentere at en treningsøkt er gjennomført, før det blåses til TV-kamp eller at startskuddet går i VM-stafetten på ski. Jeg har ikke adgang til fjernkontroll eller go`stolen hvis jeg ikke har vært på treningssenteret eller i marka. Det er standard prosedyre. Joggesko før tøfler. Aldri en kamp på Ullevaal, Komplett eller foran TV`en, før jeg har trent.
Min lidenskap
Og her kommer lidenskapen inn. Jeg kommer aldri til å spille kamp igjen, men det er lov å drømme seg tilbake. Når jeg sitter på spinningsykkelen, så lever jeg meg inn i en hard fjelletappe i alpene. Når jeg «gubbeløper» på mølla, så lukker jeg øynene og er midt mellom brødrene Ingebrigtsen på en hard sisterunde i et 5000 meters-løp. Merkelig nok så gir disse visuelle fantasiene ekstra kraft til å gjennomføre treningen selv på litt tunge dager. Og best av alt, uansett vær eller føre, etterpå vanker det varm kaffe, ferskt brød, egg og VM på skøyter på fjernsynet. Jeg merker at forventningene og gleden er enorm nå like før startskuddet går i Hamar-OL Amfi. Jeg er så glad for denne barnslige pasjonen for idrett. Den går heldigvis aldri over….
Ulike lidenskaper
For å forsvare meg selv en smule, så skal det sies at litteratur, historie, politikk, musikk, film og teater står meget høyt på min verdiliste. Dette som et slags forsvar for min «sykelige» interesse for sport. Jeg vet ikke om interesse for sport holder helt – det kan dreie seg om en diagnose. MEN jeg kan også bli oppslukt i en roman, leve meg inn i karakterene og ikke legge fra meg boka før siste side er slukt. Og da kan jeg bli lettere forbannet, for at ikke forfatteren unte meg et par sider til. Sitter jeg med andre i min nærhet og hører på musikk i en eller annen form, som tar tak i hjerterøttene mine og framprovoserer tårer før jeg får skjult det for omgivelsene, så blir jeg selvsagt mobbet hardt. Dette handler også om lidenskap. Det er like greit å være åpen om at jeg er en lett påvirkelig, engasjert nisse i flere sammenhenger enn bare når det handler om sport.
Kontinuitet
MEN trening er nå også inne på lista. Det var et stort gap der mellom min aktive karriere og nå i den senere tid. Det gikk i rykk og napp. Mest i rykk. Noen perioder på, mens andre perioder var svært av. Nå kommer det ikke på tale å ha et åpent rom i treningsdagboka. På et eller annet vis så skal det gjennomføres en treningsøkt hver dag. Sånn har det blitt i det siste. Før måtte jeg legge inn en hviledag, og det bør dere andre også gjøre. Etter hvert så kommer formen snikende, og da er det bedre og legge inn en hardøkt for å ta det litt roligere neste dag. Uansett så blir det ført noe i boka hver bidige dag. Etter en liten gjennomgang oppe i hodet, så tenker jeg at det kunne vært verre ting å bli avhengig av…
Les fastlege Hans Jacob Gravdal og EviBase sin erfaring med trening som medisin!
Avtale med deg sjøl
Og jeg sier ikke til dere der ute at sport og idrett er den eneste lidenskapen som duger, men et eller annet som skaper puls er å anbefale. Det kan være hva som helst, men gjør som jeg og lag en avtale med deg sjøl. Tren først, om du skal på kino, konsert, matlagningskurs, kafe, teater eller hva pokker det måtte være. Legg inn en treningsøkt før du unner deg belønningen. Jeg sier ikke at alle skal være så «gærne» som meg, men jeg planlegger alt dagen i forveien. Skal jeg til Oslo, så blir det ikke avreise før jeg har stått på treningssenteret alene før fuglene har stått opp. Skal jeg ut å reise fra Torp, så har jeg unnagjort spinningstimen med start 06.30 før flyet har tatt av. Endelig har den voldsomme sportsinteressen min inkludert meg sjøl også. Visst ser jeg på VM-stafetten på ski «live», men ikke uten at jeg har tilbakelagt minst en etappe på egen hånd før startskuddet går.
