Leo har fått gnisten tilbake
Det så ikke bra ut for Leo da han ble rammet av sykdom. Den glade og spøkefulle nederlender, som for lengst hadde gjort nordmann av seg, gled gradvis inn i mørket. Kreft og hjerteproblemer, fire operasjoner og komplikasjoner. Det ble etter hvert et sant smertehelvete, og livlige Leo Snoeks forsvant. Hyppige sykehusbesøk og en ødelagt nerve i ryggen gjorde han dårlig til beins på toppen av det hele. – Det så stygt ut. Jeg hadde vel nesten gitt opp, kommer det fra den gamle skøyteløperen fra Nederland.
Nå har Leo nettopp gjennomført en treningsøkt oppe på EviBase-klinikken, og livet har tatt en ny vending. Det er lett å forstå at mannen framfor oss har mange som bryr seg om han, ikke bare nær familie, men også gamle idrettsvenner og andre gode hjelpere. For Leo Snoeks var en sentral mann i norsk sykkelsport. Sønnen Leonard var en topp rytter, som nå er sportsdirektør hos det nyopprettede norske profflaget Uno-X. Pappa Leo var på hvert eneste ritt, som dommer, sjåfør av følgebil og mekaniker. Alle i miljøet kjente selvsagt til Leo, og alle hadde sans for den hjelpsomme og spøkefulle karen, som hadde bodd i Sandefjord siden 1973.
Her kan du lese om klinikken vår!
Bekymringsmelding
Og det var naturlig at nærmeste familie måtte foreta seg noe da høvdingen gradvis ble dårligere. Leonard tok kontakt med Petter, som jobber oppe i Helseparken og er en kompis med naprapat Per Thomas Mørk. Snøballen begynte å rulle, og kontakt ble opprettet. – Det er vel ingen overdrivelse å si at Leo var en av de dårligste vi har startet opp med her på klinikken. Han var totalt slutt etter et par minutter på mølla, og følte seg svimmel og kvalm. Kona hentet han og sofaen hjemme fikk besøk. Per Thomas har fulgt Leos
vei tilbake, og gleder seg selvsagt over framgangen.
Nå har Leo kastet stokken han brukte i søpla, og har økt både tempo og belastningen på mølla. – Jeg skylder Per Thomas og klinikken her oppe en stor takk. Før satt jeg for det meste hjemme, og mistet gradvis kontakten med mine gamle kompiser fra idretten. Nå er jeg ute av huset, går på trening og behøver ikke å spille skuespill for å smile lenger. Jeg var en strålende skuespiller vet du. Det var få som merket hvor deprimert jeg egentlig var, kommer det fra den gamle bilmekanikeren. Nå ser han framover, og har allerede lagt nye planer.
Leo og kona Hanne har nemlig en stor lidenskap – de elsker å reise og er på farten mer enn de fleste. – USA og Nederland er faste destinasjoner årlig, men vi rekker minst et par skikkelige utflukter i tillegg. Vi har fartet rundt om på hele planeten, men jeg har enda mange flere steder å oppleve. Det forutsetter at jeg er i god nok form, så derfor blir det trening regelmessig framover. Hanne skal jo være reisekamerat, og ikke sykepleier. Og når vi er på cruise, så kan jeg ikke sitte om bord. Jeg vil løpe i land sammen med de andre sprekingene, sier Leo, som har et klart mål med den nye treningshverdagen sin. – Jeg skal bli like sprek som en middels 18-åring. Leo Snoeks er snart den gamle igjen.
Det har vært en brutal periode for Leo siden kreften rammet han i 2010, men en personlighet som han har mange «hjelperyttere» som kan trå til. – Min nærmeste familie er en voldsom inspirasjon, og heier intenst på meg. Det er en stor oppmuntring når dagene ikke er like lette. Jeg setter også stor å pris på den gamle proffrytter Atle Pedersen, skøyteløperen Øivind Tveter og andre gamle sportskompiser. Deres omtanke og support betyr enormt. Så nå er det bare å kjøre videre med intervall på mølla og trening. Det er mange sykkelritt og reiser som gjenstår, avslutter Leo, som nå ikke lenger må ty til sitt skuespillertalent for å virke glad.
