Først barnebarna – så kommer Ironman..
Einar S. Koren (59) har skjønt alvoret – eller det gjorde han da EviBase Treningsklinikk åpnet tilbake i 2018. – Jeg hadde kontor like ved siden av, og måtte selvsagt innom for å kikke. Det var ingen tvil om at jeg hadde gått i den klassiske midtlivsfella – etter passerte 40 var det mye sofaen og lite regelmessig trening. Jeg hadde «Fleksnes-fasong» – heldigvis unngått sykdommer – og tok en skitur i ny og ne som ren kamuflasje. Likevel lurte livsstilssykdom rundt hjørnet, og de genetiske signalene om overvekt og diabetes var selvsagt et faresignal. 1. September det samme året veide jeg meg inn på klinikken – nåla viste 119.7 kilo – og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Det ble virkelig et gigantisk vendepunkt i mitt liv, forteller den spreke 59-åringen fra Oslos beste østkant.
Og det er først og fremst de åtte barnebarna til Einar som skal få glede av «gubbens» store forvandling. – Jeg har tre biologiske barn og kona mi Torill har to. Disse har produsert åtte nye tilskudd til storfamilien – og de skal få verdens beste bestefar. Det kan jo fort bli flere. Uansett om de vil ha meg med på kanotur, i skiløypa eller andre aktiviteter. Svaret skal alltid være ja – og de skal slite for å riste meg av lasset. Da jeg vokste opp var besteforeldrene mine kun i stand til å sitte i gyngestolen – jeg skal være en lekekamerat som skal delta uansett øvelse. Dette gir meg en rå motivasjon til regelmessig trening, kommer det fra Einar, som nå har tatt av 25 kilo og har en biologisk alder som kan gi han problemer med å komme inn på utesteder. Og risikoen for livsstilssykdom er kraftig redusert.
Den store utfordringen
Selv om barnebarna og redusere risikoen for livsstilssykdom var den viktigste årsaken til Einars store skippertak – så har han justert målsetningen oppover ettersom treningen har gitt resultater. – Jeg har virkelig tatt dette på alvor, og det er sjelden jeg ikke trener fem-seks ganger ukentlig nå om dagen. Mindre å dra på, bedre ork og et mer nøkternt matinntak. Summen av alt dette i to og et halvt år, har gitt meg inspirasjon til å gjennomføre en såkalt Ironman før det er for seint. Min opprinnelige plan var å gjennomføre det det året jeg fyller 60. Kanskje jeg må utsette det til 2023, men det står på min «Bucket-list» og skal gjennomføres. Garantert. Einar virker troverdig der han sitter etter nok en økt på mølla. For de som ikke er helt familiær med hva en ekte Ironman er for noe, så er det 3.8 km. svømming, 180 km på sykkelsete og 42 km i løpesko. Ingen spøk akkurat..
Einar er i utgangspunktet sykepleier, har i ettertid tatt en pedagogisk utdannelse, lærer nå bedrifter om en god helsevelferd og er dopingkontrollør på fritiden. – Jeg har jo observert og registrert hva dårlig helse betyr for folks livskvalitet. Etter at de har gått av med pensjon, så har mange blitt pleietrengende etter bare et par år. Jeg hadde sikkert min styrke i å fortelle andre hva de burde gjøre, men overså muligens mine egne noe dystre framtidsutsikter med risiko for livsstilssykdom. Inntil en dag da jeg innså at nok var nok. Det med livskvalitet er ingen floskel – det utgjør en enorm forskjell. Alt fra hverdagslige gjøremål, økt tålmodighet, bedre humør og i stand til å håndtere stress på en helt annen måte enn før den gode formen erstattet den dårlige. Det er ingen overdrivelse å si at hverdagen har blitt snudd totalt på hodet. Nå går alt som en lek, kommer det fra den tidligere tungvekteren med risiko for livsstilssykdom.
Ingen asket
Det er likevel viktig å presisere at Einar ikke lever som en tibetanske munk, men unner seg det meste av hva livet har å by på. – Jeg spiser alt – og elsker å lage mat. Den store forskjellen fra tidligere er enkel – mindre porsjoner og mer tilbehør. Rett og slett et bytte. Før var det fire kjøttkaker og sparsomt med grønnsaker. Nå er det to kjøttkaker og rikelig med «kaninfor». Og jeg er ingen avholdsmann, men da helgen kom i mitt «tidligere» liv, så ble det fem-seks halvlitere, en pose potetgull og rett fra jobb til foran TV´ en. Nå er fredagstrening hellig. Jeg koser meg gjerne med en øl og chips, men det er først etter at en seriøs treningsøkt er gjennomført. Nye vaner er innført, sier Einar, som har sine røtter fra Ammerud. I det atriumhuset bor fortsatt Einars mor på 94. Sprek og malmklar i toppen.
For vi som vokste opp i nabolaget, så var Ammerud forbundet med basket og en stor innendørshall. En litt uvanlig idrett i Groruddalen. – Jeg spilte basket helt fram til junioralder, men hadde nok ikke verken høyden, spensten eller lidenskap nok til å bli en sentral spiller på A-laget, som den gang var Norges beste. – Min tidligere gymlærer fra Bredtvet Gymnas, tennislegenden Per Hegna, fortalte foran hele klassen at du Koren har spenst som en pizza. Det ga meg vel ikke den store motivasjonen til videre basketsatsing, kommer det humoristisk fra dopingjeger Koren. Han jobbet for øvrig fast i Antidoping Norge i tre år (2011-14).
Litt Lars Monsen..
Det var den gang. Nå hadde nok selv gymlærer Hegna blitt imponert av sin tidligere elev. – Jeg har nylig vært på en råkald ekspedisjon i Nordmarka. I tjue minus bar det fra Mylla og inn til ei iskald koie ei mil inne i skogen – det tok sin tid før vi fikk opp stimen i hytta – men opplevelsen var bare helt herlig. Jeg utførte «bragden» med min gode kompis og mentor Knut Ole Myrberg. Skituren ble på over tre mil, og det ble både pølse, cola og snop som belønning. Man kan unne seg litt ekstra når det brukes så mange kalorier. Knut Ole blir en viktig medhjelper når det gjelder å forberede seg til den forestående Ironman. Jeg har blitt anbefalt å gjennomføre den enten i Kalmar eller i København. Løypene der er ikke så kuperte, slik at en gammel mann kan komme seg helt til mål, kommer det fra Einar, som nok også har flere «Lars Monsen-ekspedisjoner» i seg.
Men først og fremst er det aller viktigst å følge opp barnebarna minimere livsstilssykdom. – Min eldste datter Ida bor på Raufoss og har tre aktive unger. Der vil jeg følge opp håndball, fotball og hive meg på terrengsykkelen sammen med dem – og ikke bli akterutseilt. Jeg har også Thea på 17 – som satser på håndballen i Follo. Jeg skal bli en treningspartner og supporter for hele gjengen. Jeg vil ikke bli en bestefar i gyngestolen med kamferdrops, mokkabønner og pledd – jeg vil bli en bestefar i treningstights. Avslutter Einar Koren – tungvekteren som snudde opp ned på sin hverdag og kommet ut i en ny og bedre versjon av seg selv.
Lykke til med reisen til Ironman Einar!
