Jeg heter Tom Dahl Frøshaug
– har en fortid som fotballspiller – og bor i Sandefjord. Jeg liker å trene – styrketrening, spinning, «gubbefotball», gå- og løpeturer i friluft og på tredemølle – og når jeg ikke studerer fødselsattesten altfor nøye – spiller jeg squash og tennis. Det har de siste årene forståelig nok bydd på problemer ettersom hoftesmertene har tiltatt. Jeg vil ta med leserne – og alle de som både har en diagnose – uansett hva det måtte dreie seg – og ikke minst – til alle de som gjerne vil unngå en diagnose – på hele prosessen. Fra jeg merket smertene, legebesøkene, tankene, forberedelsene og både smerte og glede før – under – og etter operasjonen. Alt har en fellesnevner – for trening i en eller annen form gjør godt for alle.
Jeg har gode erfaringer fra EviBase – en treningsklinikk i Helseparken her i Sandefjord – som har treningsopplegg som passer for alle nivåer – og ikke minst har de fagfolk både inne på klinikken og legene i etasjen over. Selv om jeg i forberedelsesfasen har forflyttet meg til Spania – så vil jeg etter hvert trene på EviBase Treningsklinikk. Uansett vil jeg hele veien ha tett kontakt med ekspertisen på hjemmebane – og da spesielt DL på klinikken – Kine Gulliksen. Fra mandag den 4. Oktober starter reisen – og det vil komme en rapport hver mandag til langt utpå vårparten. Min ambisjon er å sette punktum for min Dagbok – når jeg er frisk nok til å jogge fra Helseparken og opp til tennishallen i Bugården. For deretter å slå Daglig leder Kine i en tenniskamp. Da skal jeg sette jeg punktum for min Dagbok.
og den neste bolken skriver jeg liggende…
Det er noe trygt over Kine. Hun er Daglig leder på EviBase-treningsklinikk her oppe i Helseparken. Hun kan sine saker – tung utdannelse fra NIH – men det aller viktigste – hun virker som bomull på en litt smånervøs protesekandidats tynnslitte nerver. På mandag trilles jeg inn til Oskar – og mitt nye liv med krykker pluss brodder, dokrakk og «glidelås» på øvre del av låret – kan begynne. – Jeg kjenner deg, Tom – dette går bra. Du må bare være tålmodig – det er stikkordet – også kommer du hit til meg når «VI» kan belaste beinet. Jeg likte ordet «VI».
Tålmodighet er nok en ekstra viktig ting å huske på akkurat for meg. Jeg er litt impulsiv av meg – ser jeg en ball – så går jeg aggressivt til verks – og fyrer av et skudd. Det har jeg alltid gjort – nå kan det bli skjebnesvangert. Nylig snakket jeg med en voksen og særdeles sprek dame på 75 – hun hadde nylig fått ny hofteprotese – og startet opp for tidlig. Hun kastet seg på sykkelen og like etter dro hun på fjelltur. Det gikk skeis.
Hun gikk ned for telling utenfor supermarkedet, ble hentet av en gul bil og måtte atter en gang på operasjonsbenken. Slike historier gir meg ikke hvilepuls. Jeg innrømmer det – dette kan også skje meg…
MEN tilbake til Kine – mitt idrettsmedisinske alibi – hun har begynt å ta privattimer i tennis. Hun tar min utfordring alvorlig – og har skumle planer om å gi meg motstand når vi utpå vårparten engang skal møtes til tvekamp på hver vår side av nettet. Det skal avslutte «protesesyklusen» – tanker før operasjonen, selve inngrepet, rehabiliteringen, opptreningen og så skal KAMPEN sette punktum for hele hofteprosjektet. Hele veien fra «full pingvin» til at jeg igjen marsjerer som en gardist. Det er målet. Også seier i tenniskampen da….
En «siste» stund med Kine – og styrer aldri unna fag – og jeg tar alt det som blir sagt som meget nyttig informasjon – for hun vet hva dette dreier seg om. – Her snakker vi gradvis progresjon – vi skal forsiktig belaste beinet og her har jeg mange gode øvelser. Vi trenger bare en liten tidsplan fra sykehuset.
Når du er klar så stiller du på trening. Jeg skal passe på deg. Vi har begge en jobb å gjøre etter nyttår. Kine og noen andre venner på klinikken ønsker meg lykke til med operasjonen. Jeg ønsker at alle skulle hatt en sterk mentor med rolig framtoning og munnbind. Det har jeg…
For noen dager siden fikk jeg en melding fra en god nabo i Spania. Hun hadde nylig operert hofte nummer to – og sa at det egentlig ikke var noe å grue seg til. MEN så kom det – jeg har ikke noe særlig med smerter (altså har hun smerter) – og jeg er fortsatt litt dopa. Hun hadde kommet seg opp tidlig sammen med fysioterapeuten dagen derpå – og det var en beroligende melding. Jeg setter virkelig pris på slik omtanke fra garvede venner i «bransjen» – men uansett – jeg har litt premierenerver.
En annen god venninne synes det er gøy å lese Dagboken min – og rosende omtale tas alltid godt imot – men så fikk jeg et par solide «kroppsslag». Hun meddelte meg at smertene kom helt ut av kontroll, men hun fikk noe kruttsterkt som skulle gi langvarig virkning. Pillene var helt avgjørende. Nå hadde hun satt senga i riktig TV-vinkel – og skulle først ta 14 dager på ryggen. Fysioterapeuten hadde anbefalt å vente til etter nyttår med ergometersykkelen – og hun ønsket meg også lykke til med innspurten. Heidi er ei strålende dame – men opplevelsene rundt denne type operasjoner er høyst ulike. Hvordan blir min? Det er lov å lure..
Som sagt – neste gang – så skriver jeg fra liggende stilling – lettere påvirket og med uoriginale kroppsdeler. Selv om Oskar fra Riga virker som en gullgutt – så gleder jeg meg ikke til å se han med verktøy og «lagerfrakk». Det jeg derimot gleder meg til – er å gjenvinne et normalt gangsett – og ikke konstant se ut som om jeg kommer fra et julebord på Brann Stadion. Jeg ser fram imot normal trening igjen – selv om selve rehabiliteringen blir en maraton. Jeg håper på et liv med ball – en scoring fra utenfor 16-meter`n – en real serve fra grunnlinja på tennisbanen og en stoppball med squash-racketen i høyrelabben. Jeg drømmer om harde spinningøkter, gode motbakkeløp på mølla og styrketrening på gymmen sammen med klissvåte kroppsbyggere. Jeg drømmer om fjellturer og lett jogg på stranda i Spania. Også ber jeg til høyere makter om at Oskar har en god dag på jobben mandag fire dager før jul. Dere hører fra meg. Håper jeg….
Tom Dahl Frøshaug
Treningstips fra Evibase ekspertene
Rent faglig Tom: bli så sterk du klarer før operasjonen. Da blir rekonvalensen etter operasjonen både lettere og bedre. Og ved å bli så sterk som mulig så bør du ned i 4-6 repetisjoners benpress, hofteløft. Eksempler vist under.
Ps! Smertebildet ditt styrer hvor tøff styrke du skal benytte. Kontakt oss så hjelper vi deg.
