Jeg heter Tom Dahl Frøshaug
– har en fortid som fotballspiller – og bor i Sandefjord. Jeg liker å trene – styrketrening, spinning, «gubbefotball», gå- og løpeturer i friluft og på tredemølle – og når jeg ikke studerer fødselsattesten altfor nøye – spiller jeg squash og tennis. Det har de siste årene forståelig nok bydd på problemer ettersom hoftesmertene har tiltatt. Jeg vil ta med leserne – og alle de som både har en diagnose – uansett hva det måtte dreie seg – og ikke minst – til alle de som gjerne vil unngå en diagnose – på hele prosessen. Fra jeg merket smertene, legebesøkene, tankene, forberedelsene og både smerte og glede før – under – og etter operasjonen. Alt har en fellesnevner – for trening i en eller annen form gjør godt for alle.
Jeg har gode erfaringer fra EviBase – en treningsklinikk i Helseparken her i Sandefjord – som har treningsopplegg som passer for alle nivåer – og ikke minst har de fagfolk både inne på klinikken og legene i etasjen over. Selv om jeg i forberedelsesfasen har forflyttet meg til Spania – så vil jeg etter hvert trene på EviBase Treningsklinikk. Uansett vil jeg hele veien ha tett kontakt med ekspertisen på hjemmebane – og da spesielt DL på klinikken – Kine Gulliksen. Fra mandag den 4. Oktober starter reisen – og det vil komme en rapport hver mandag til langt utpå vårparten. Min ambisjon er å sette punktum for min Dagbok – når jeg er frisk nok til å jogge fra Helseparken og opp til tennishallen i Bugården. For deretter å slå Daglig leder Kine i en tenniskamp. Da skal jeg sette jeg punktum for min Dagbok.
Og hjelpen kom fra Rogaland..
På tirsdagens styrkeøkt sammen med Ramon på det kommunale treningssenteret så sa det – PANG – og det var ikke røsten fra lokalradioen som står på fra vi kommer til vi går – men det var min rygg som ga fra seg et smell. Jeg slapp vektene rett ned og Ramon så forundret bort på meg – er du skadet? Jeg vet ikke – det kom en lyd fra min venstreside. Jeg må kjenne etter – skal jo ikke vise sårbarhet når du er sammen med en knallhard fitness-hipster. Det endte med at jeg måtte tasse ut – og hjem. Tilbake sto en lettere bekymret IT-ekspert og så sin betydelig eldre treningskamerat med nok en variant av en uoppdaget «pingvin-gange» halte av gårde..
Det var som pokker – nå som jeg var så godt i gang med forberedelsene til hofteproteseoperasjonen. Nå må jeg grave dypt – og finne inspirasjon fra alle kanter. Nå må fantasien tas i bruk. Og den kom fortere enn jeg hadde forestilt meg – for like etter at jeg nærmest hadde krøpet ut på terrassen så hørte jeg noen rope navnet mitt. To herrer og en hund kom gående bort til meg – og ikke visste jeg da at mannen med hunden skulle gi meg fersk motivasjon til å glemme smerter – og bare kjøre på. Mannen med badehatt og veskehund var den gamle proffbokseren Ole «Lukkøye» Klemetsen. En gammel kompis som var på besøk hos min gode nabo Harald.
Vi ble stående lenge og mimre om gamle dager – da han reiste rundt i verden med krutt i votten og med sin far og bror med på lasset. Alltid. Vi var sammen overalt – i Australia, Danmark, England, Sverige – og hjemme i Stavanger. Der faren til Ole hentet meg på Sola og inviterte meg hjem – på kvelden var vi sammen på kamp da Ole spilte fotball for Jarl. Familien Klemetsen har fått mye tyn – men sannheten en helt annen – en elskverdig og gjestfri gjeng på alle måter. Og nå skulle Ole gi meg enorm drahjelp nå når ryggen hadde streiket. – Tom, jeg har tatt av 14 kilo etter at jeg fikk øye på meg selv i hel størrelse for litt over et år siden. Du må bare fortsette med trening og et fornuftig kosthold.
Ole forteller om sitt nye liv i en lettere og blidere utgave. Med formen så stiger humøret. Jeg måtte ta tak etter mange år med slapp trening og mye gode sauser. Plutselig satt jeg strek – og ble like disiplinert som i glansdagene. Det kan anbefales – og nå må ikke du slippe opp på noe selv om ryggen er litt lite samarbeidsvillig om dagen. Du skal være i toppform når du trilles inn på operasjonsbordet – basta. Ole smiler, men du må være tonedøv hvis du ikke forstår hans alvor bak sitt klokkeklare budskap. MEN i dag kan vi ta en øl her i varmen, kommer det fra mannen med veskehunden. Så er det på` n igjen i morgen. Ok..
Og når ryggen er litt vissen – så er det bare å hente mer drahjelp fra Vestlandet. Min latviske legevenn i Larvik var tydeligvis fan av NRK-serien om familien Ingebrigtsen. Da jeg fortalte om mitt trenings-eksil i Spania – så dro han navnet Henrik Ingebrigtsen opp fra hatten umiddelbart. Henrik har vært veldig skadeplaget de siste sesongene, men han gir seg aldri og kommer tilbake etter hvert skadeopphold. Imponerende. Hans vei tilbake til toppidretten går via vannet. Han gikk bassenglengde etter bassenglengde i timevis. Tålmodig og målbevisst. Dag etter dag. Til sist så kunne han løpe igjen – og hans marsjering i svømmehallen nede i Sandnes ga resultater. Snart så var han ute blant verdenseliten med piggsko og bart. Klar til å vise dem ryggen igjen. Utallige mil i bassenget var resepten. Mannen som omsider skal operere meg var tydeligvis en stor beundrer av Henrik Ingebrigtsen.
Nå er jeg klar for en real ettermiddagsøkt her i poolen. Og egentlig passer det meg utmerket å gå – jeg har aldri vært noen delfin i vannet – så rådet fra legen om kappgang i det våte element – ja det har nok alltid vært min favorittøvelse i bassenget. Og referansene til Henrik Ingebrigtsens oppstandelse og renessanse i verdenstoppen – mener ortopeden fra Riga – skyldes nettopp denne øvelsen. Og Oles «tordentale» om hvor viktig det var å stille til operasjon i olympisk form – og hvordan han hadde tatt tak og fått en langt lystigere tilværelse på alle måter – ja dette virket som topp motivasjon og ny-inspirasjon for meg. Mitt spark bak ble altså utført av to rogalendinger – Ole og Henrik – takk for den. Jeg er allerede på vei til bassenget..
P.S. Etter kappgangen i bassenget – så økte ryggsmertene i sprinttempo og jeg ble mer og mer «geometrisk» i ganglaget. Da torsdagen dukket opp – så ble jeg liggende i senga. Utpå formiddagen ålte jeg meg ut på badet – og min biologiske alder steg til 100 på noen timer – i hvert fall visuelt. SMS-forfall er sendt til Ramon – og nå har ryggen passert høyrehofta i smerter og kvalitet. MEN jeg gir meg ikke – fortsettelse følger uansett. Nå blir det Netflix. På ryggen.
Tom Dahl Frøshaug.
Treningstips fra Evibase ekspertene
Rent faglig Tom: bli så sterk du klarer før operasjonen. Da blir rekonvalensen etter operasjonen både lettere og bedre. Og ved å bli så sterk som mulig så bør du ned i 4-6 repetisjoners benpress, hofteløft. Eksempler vist under.
Ps! Smertebildet ditt styrer hvor tøff styrke du skal benytte. Kontakt oss så hjelper vi deg.
