Britt har slitt med ryggproblemer helt siden ungdomsårene. Det ble bare verre og verre. – Det ligger nok til familien. De fleste har betydelige rygglidelser i slekta. Jeg ble operert i 2005, og det var helt nødvendig. Jeg hadde store problemer med å bevege meg før det, og smertene var et helvete å leve med. Noen skiver er ødelagt, og det må jeg pent stå ut med. En overlege i Bergen kom imidlertid med en beroligende spådom – han sa at når jeg fyller 60 – så forsvinner smertene og ryggproblemene. Jeg har 10 år igjen, før vi får sjekket ut om den teorien holder vann. Etter at jeg begynte å trene, så har jeg kuttet betraktelig ned på smertestillende og nå er plagene absolutt til å leve med, forteller Britt, som kjører sine morgenøkter oppe på EviBase-klinikken.
Sjekk ut bloggen vår for flere inspirerende artikler!
Et helt nytt liv….
Fastlege Nils Kähler i Helseparken her i Sandefjord ba Britt forsøke EviBase-klinikken og det har vært et lykkelig valg. – Det er en overdrivelse å si at det gikk unna på tredemølla den første tiden, men gradvis kom framgangen. Bevegeligheten og pusten ble bedre og bedre, og jeg ble rett og slett en gladere person. Plutselig oppdaget jeg at det var hyggelig å omgås folk igjen, for smertene og bevegelses begrensningene hadde gjort meg introvert. Nå blomstret jeg til igjen, og livskvaliteten økte for hver dag. For første gang fikk jeg beskjed av familien å roe meg litt ned når vi var ute på tur. Det var en god beskjed å få. Jeg ble godt mottatt på treningsklinikken, og den videre oppfølgingen der gir meg trygghet. Også må jeg legge til at det er inspirerende å komme ned dit og kan vise til framgang for hver kontroll. Det trigger meg, sier Britt, som ber meg presisere at trening som medisin ikke bare er en floskel. Det virker på riktig….
Her kan du få ytterligere tips til øvelser og bevegelse ved ryggplager!
En bedre mor og mormor
Britt bor i Kodal, men barnebarnet Mikkel (2 ½ år) bor bare 15 minutter unna i Andebu. – Han alene er en god grunn til å holde seg i form. I natt har han overnattet hos meg, og jeg har levert han i barnehagen. Nå bærer jeg han på skuldrene og farter rundt med han overalt. Dette gir meg en enorm glede, og forskjellen fra tidligere er jo som natt og dag. Nå har jeg mye mer å gi, både som mor og mormor. Likevel skjønner jeg at trening er ferskvare, og at det gjelder å holde det gående. I sommer var jeg på camping med familien med mye god mat og drikke. Det ble noen runder på mølla før jeg kom tilbake i gammelt slag, forteller den blide 50-åringen, som opprinnelig kommer fra Bergen. – Jeg har nettopp fornyet avtalen her på klinikken med et nytt år. Det er den beste investeringen jeg har gjort, kommer det fra Britt.
Morgenfugl
Britt liker å få unna treningen så tidlig som mulig. – Jeg drar fra Kodal rundt klokken sju, og er i treningstøyet 20 minutter seinere. Jeg blir mindre og mindre motivert utover dagen, så jeg har gjort det til en god vane å trene tidlig. Her oppe møter jeg utelukkende trivelige folk, og de fleste er jo her av en medisinsk årsak. Jeg er en av mange som har sponset treningssentre rundt omkring, men fant meg ikke helt til rette der. Her er jeg mer komfortabel, og ingen ting er som følelsen etter en vel gjennomført treningsøkt. I tillegg til ryggproblemene, så kom jo «følgeskadene». Høyt kolesterol, høyt blodtrykk og såkalt stressmigrene. Migrene har jeg ikke merket noe av det siste året i det hele tatt. Kolesterolmedisinene er lagt bort og trykket er under kontroll. Det er vanskelig å finne noen nedsider med å komme i bedre form, sier en over middels blid mormor fra Kodal.
Bevegeligheten og den generelle helsegevinsten er en ting, men overskuddet som den nye treningshverdagen har «påført» Britt og hennes omgivelser, ja det er selve kakefyllet. – Nye venner på treningsklinikken og mer sosialt overskudd til naboer og gamle kjente er en bonus, men best av alt er energien jeg har til familien og ikke minst Mikkel. Nå bruker jeg marka, med full musikk på øret og barnebarnet på slep. Og min stahet når det gjelder trening gir framgang. Jeg vil hele tiden forbedre meg, og alle økter skal gjennomføres 100 prosent. Jeg har bare et ønske til slutt, og det er at flere i samme situasjon som meg får muligheten til å trene seg opp på en tilsvarende klinikk, avslutter Britt, og feier ut døra. Tidligere gikk det betydelig saktere….
