– Nå trener jeg tre ganger i uka..
Per Martin Brendryen er prostataoperert en gang og ryggoperert en gang etter å ha hatt to prolapser. Han røyket 20 sigaretter om dagen, og hadde aldri i hele sitt liv drevet med noen form for organisert trening. – Jeg pensjonerte meg som 63-åring, og det er en overdrivelse å si at den nye pensjonisten var i god fysisk form. En hard arbeidshverdag hadde tatt på, og de siste 35 årene som eier av sitt eget bilgummiverksted her i Sandefjord hadde ikke gitt mange mulighetene til å slappe av. Det var på tide å tenke nytt.
Trening var tingen, og resultatene har virkelig ikke uteblitt. – Jeg hadde en fastlege, Nils Kähler, som rådet meg til å starte opp med trening. Heldigvis fulgte jeg hans råd, og det ble den store forandringen. Nå blir det tre intervall-økter i uka, og rekker jeg det ikke på hverdagene, så ser du meg her på lørdagen. Jeg er bare sånn. Bestemmer jeg meg for noe, så er jeg sta og egen. Sånn var det da jeg la sigarettpakken bort også. Etter et liv som vanerøyker stoppet jeg på dagen. Hele min pensjonisttid har vært røykfri, forteller Per Martin, som ikke er så lett å vippe av pinnen.
Her kan du få inspirasjon og lese flere saker om trening i vår blogg!
Hardt treningsregime
76 år gamle Per Martin er et levende eksempel på at det aldri er for sent å begynne med trening. – Jeg jukser aldri når jeg er på mølla og gjør styrkeøvelser. Gidder jo ikke å lure meg sjøl heller, men jeg overdriver aldri. Vet hvor grensen min går, og merker selvsagt framgangen. Pusten har blitt merkbart bedre, men jeg tror ikke helt på min nye biologiske alder. Den er halvparten av min opprinnelige alder, og det får vel være grenser, opplyser en smilende Per Martin Brendryen.
Den spreke onkelen til den gamle verdensmesteren i laghopping fra 1993 – Helge Brendryen – flyttet fra hjembygda Folldal som 15-åring. – Jeg bosatte meg i Oslo, og jobbet 10 år som flymekaniker i SAS med arbeidsplass ute på gamle Fornebu. Stortrivdes både på Høvik, St. Hanshaugen og på Frogner, men måtte bli med på flyttelasset nedover til Sandefjord sammen med kona Kari Turid. Da jeg begynte for meg selv, så ble det arbeidsdager fra morgen til kveld. Også i helgene ringte telefonen titt og ofte. Det ble bare med noen skiturer og de vanlige turene med kona. Ellers var det stort sett bare jobb, forteller Per Martin.
Slutter aldri
Nå har den spreke 76-åringen trent i over et år her oppe på EviBase-klinikken, og har ingen planer om å slutte. – Nei, hvorfor skulle jeg det. Jeg merker at etter noen ukers ferie, enten i Folldal eller i Spania, så tar det bare et par-tre treningsøkter, så er jeg tilbake i godt, gammelt slag. Bedre form gir jo også bedre humør og bedre energi. Etter ryggplagene og operasjonen, så ble balansen dårligere. Så det gjelder å holde aktiviteten ved like, for trening er ferskvare. Slutter jeg blir jeg nok sjuk, og det er ikke fristende, kommer det fra Per Martin, som akter å fortsette som «stamgjest» her på treningsklinikken.
