Jeg heter Tom Dahl Frøshaug
– har en fortid som fotballspiller – og bor i Sandefjord. Jeg liker å trene – styrketrening, spinning, «gubbefotball», gå- og løpeturer i friluft og på tredemølle – og når jeg ikke studerer fødselsattesten altfor nøye – spiller jeg squash og tennis. Det har de siste årene forståelig nok bydd på problemer ettersom hoftesmertene har tiltatt. Jeg vil ta med leserne – og alle de som både har en diagnose – uansett hva det måtte dreie seg – og ikke minst – til alle de som gjerne vil unngå en diagnose – på hele prosessen. Fra jeg merket smertene, legebesøkene, tankene, forberedelsene og både smerte og glede før – under – og etter operasjonen. Alt har en fellesnevner – for trening i en eller annen form gjør godt for alle.
Jeg har gode erfaringer fra EviBase – en treningsklinikk i Helseparken her i Sandefjord – som har treningsopplegg som passer for alle nivåer – og ikke minst har de fagfolk både inne på klinikken og legene i etasjen over. Selv om jeg i forberedelsesfasen har forflyttet meg til Spania – så vil jeg etter hvert trene på EviBase Treningsklinikk. Uansett vil jeg hele veien ha tett kontakt med ekspertisen på hjemmebane – og da spesielt DL på klinikken – Kine Gulliksen. Fra mandag den 4. Oktober starter reisen – og det vil komme en rapport hver mandag til langt utpå vårparten. Min ambisjon er å sette punktum for min Dagbok – når jeg er frisk nok til å jogge fra Helseparken og opp til tennishallen i Bugården. For deretter å slå Daglig leder Kine i en tenniskamp. Da skal jeg sette jeg punktum for min Dagbok.
Jeg satt i bilen på vei til jobb fredag morgen – så kom omsider alle samtalers mor – Larvik Sykehus førstkommende tirsdag klokken 06.45. Engelen Gabriel utkledd som sykepleier Kristin var i den andre enden av røret. Om det passet – milde himmel – det passet som hånd i hanske. Jeg hadde jo forberedt meg som en Karsten Warholm i måneden før OL i Tokyo – hadde trent meg opp i varmen – og var klar som et egg til hofteproteseoperasjon fire dager før jul. Før jeg fikk telefon fra Kristin – den gang virket det på meg som om hun var Djevelens sendebud – som et par dager før Oscar fra Riga skulle ta på seg arbeidshanskene og ta for seg den slitne, gamle fotballhofta mi rett og slett ringte og avlyste. En skikkelig førjulskaramell….
Det er merkelig det der med tanker og motivasjon – og hvor følelsesstyrte vi mennesker er. Hvor lett det er å lure seg sjøl – gi opp og begjærlig gripe trøsten og angripe både svisker og dadler. Helt uten begrensning. Jeg er nok i særklasse når det gjelder unnskyldninger og selvmedlidenhet. Nå hadde jeg pokker meg forberedt meg som en toppidrettsutøver (nesten) – trent, spist stort sett ja-mat, lagt meg etter Kveldsnytt med begge henda over dyna. I det hele tatt – jeg skulle være klar når kirurgen fra Latvia slipte sine kniver – og jeg hadde vært på «treningsleir» i nesten tre måneder. Jeg var totalt innstilt på operasjon 20. desember 2021….
Så ble intensivavdelingene proppet med pandemi-syke – og det skapte kaos i terminlista til sykehusene. Jeg har full forståelse for at jeg ikke ble prioritert – det er andre pasientgrupper som har langt større grunn til å klage. MEN hva gjorde jeg da beskjeden om «utsatt på ubestemt tid» kom som et lynnedslag. Jo, da – jeg gikk rett inn i en julefeiring som sjelden har sett dagens lys i fredstid. Jeg dundret inn på kjøkkenet da Larvik Sykehus hadde fortalt at troppene var omdirigert – og gikk rett i sjokoladeskåla som var satt fram til jul. I ren eufori ropte jeg at blir det ikke ny hofte – så skal det bli julemarsipan i bøtter, sjokoladekarameller, ribbe, svor, saus, medister, julepølse, øl, rødvin, aquavit og hele pakka. Dette skulle bli den haltende nissens store julekalas…
Og det tok ikke slutt. Om ikke jula varer helt til påske – så hadde den sannsynligvis gjort det – hvis jeg ikke hadde veid meg på «lekenes sjette dag» – da kom det røde tall på badevekta. Jeg tittet inn i speilet – og så den selvtrøstende julegrisen stirre på meg. Da gikk jeg brått inn i en form for sultestreik. Det får da være måte på. Telefonen om ny operasjonsdato kunne jo komme like over nyttår. Og Oscar fra Riga hadde sannsynligvis ikke kjent meg igjen. Nei, det ble satt punktum der og da. Mannen med stygge brister i sin karakter bestemte seg. Rugbrød og fitness fra nå av….
Og sånn har det blitt i hele 2022 – jeg har vært på gymmen og nøyd meg med proteinbrød, skinke og laks til middag. Jeg har gradvis begynt å ligne på et menneske igjen – og har ventet hvert sekund på telefon fra Kirurgisk post ortopedi. Også på fredag kom gladmeldingen fra litt lenger sør i fylket. Jeg trodde ærlig talt ikke at ordet operasjon skulle bli mitt favorittord, men sånn har det blitt. Jeg setter bilen i gir tirsdag morgen – grytidlig – og dukker opp nyklipt, litt nervøs og uten parfyme. Det står i innkallingsbrevet. Jeg hører av meg….
Tom Dahl Frøshaug
Treningstips fra Evibase ekspertene
Rent faglig Tom: bli så sterk du klarer før operasjonen. Da blir rekonvalensen etter operasjonen både lettere og bedre. Og ved å bli så sterk som mulig så bør du ned i 4-6 repetisjoners benpress, hofteløft. Eksempler vist under.
Ps! Smertebildet ditt styrer hvor tøff styrke du skal benytte. Kontakt oss så hjelper vi deg.
