Til syvende og sist er det deg sjøl det kommer an på. Det forskes, det spekuleres og det betviles. Vi snakker om genetikk, miljø og forbrenning. Valg, feilvalg og tidsklemma. Det finnes alltid en årsak til å la være. Eller en unnskyldning om du vil. Det er ikke måte på hvor kreativ man kan finne på å være – for å slippe unna. Ved inngangen til det nye året – så hadde jeg mye å by på. Når det kom til motargumenter. Her er jeg en rev. På nyttårsaften hadde jeg infeksjon på øynene, stygge hostekuler, tette bihuler og mye rusk i lungene. Også var det bikkjekaldt ute. Skikkelig Alaska-vær og speilglatte veier. Jeg hadde gode kort på hånden. Forfall, vegring og bakkerekord i unnskyldninger. De kom på løpende bånd. Etter at jeg ble ordentlig voksen så har mitt varelager av unnskyldninger for å slippe unna trening – vært stappfullt. Det er sjelden det går den andre veien – hvor jeg overvinner de negative tankene – og tar på meg lue, pakker bagen og sliter meg ned på gymmen…
Og jeg er ikke alene om å ha en mastergrad i unnskyldninger. Vi er mange doktorgradsstipendiater i dette faget. For jeg har meddelt her tidligere – at jeg teoretisk sett har bestemt meg for å endre 2024 års tankesett. Basert på min betydelige karakterbrist. Jeg har også risset inn noen punkter – som skal gjøre trening litt enklere denne sesongen. Avtaler, gruppetrening og mest mulig formiddagsøkter. Skal du spille tennis, squash, fotball eller padel – så må du nødvendigvis gjøre det sammen med noen. En avtale er en avtale. Det er lurt. Og der stiller jeg alltid opp. Det er ren folkeskikk. Alene-padel eller alene-tennis er ikke gøy. Og det å ta en spinning-time eller en annen form for gruppetrening – gjør det også enklere. I mitt tilfelle. Også er det klokt med formiddagsøkter – da er du ikke helt gåen – etter timer bak tastaturet. I min verden realistiske nyttårsforsetter…
MEN jeg kom litt skjevt ut etter at fyrverkeriet hadde stilnet. Jeg var ikke helt restituert etter jule-smellen. Og de ukontrollerte nyseanfallene i plenum – ble ikke tatt positivt opp – av mine gode kolleger da vi planla de ulike aktivitetene for det nye sesongen. Uønsket væske føyk veggimellom – og mine arbeidskompiser måtte dukke. Så jeg har avventet treningen en snau uke – og det er ingen vanlig unnskyldning – men etter råd fra mine venner i hvite lagerfrakker (legene). Sånn er det med den saken. MEN jeg skal snart i gang igjen – og mølla, øretelefoner og håndmanualer venter. For en avtale om ny innpakning den 1. April etter 16 Dagbøker – den står ved lag. Og dette tar jeg seriøst. Ikke lur på det…
MEN en god endring har funnet sted. For mitt vedkommende. Og det er en skikkelig justering. For nå er aviser, ukeblader og God Morgen Norge helt ville. Det går i ramadan, fastekurer, Keto-varianter og fandens oldemor. Nå skal det selges slankeprogram og dietter. Over en lav sko. Og folk biter på. MEN snart er det burger og pizza på bordet igjen. For de aller fleste. Her funker nemlig ikke enten-eller-opplegget. Jeg har gått in i 2024 med disiplin og fornuft. Når det gjelder kosthold, mengde og sunne valg. Jeg har vist enorm kroppsbeherskelse i omgang med varme arbeidslunsjer, antall brødskiver, og middagsporsjon nummer to. I jula kom også runde nummer tre. Nå står etterlatenskaps-bollene med smågodt og marsipan fra jula der fortsatt. Urørt. Jeg titter arrogant ned på fristelsene – fnyser og tasser videre. Helt upåvirket. Og jeg har bestemt meg. Vi har en avtale om 1. April. Første hinder er overvunnet. I neste Dagbok er jeg i full gang med treningen. Bare vent….
Tom Dahl Frøshaug
